Høytrykk

Høytrykk er en trykkmetode innenfor grafikk. Denne metoden har det ikke blitt satt en bestemt tid eller dato på når det ble funnet opp, men høytrykk kom i middelalderen. Altså fra 1400-tallet til den industrielle revolusjonen.

Høytrykk har flere ulike underteknikker. De er tresnitt, tregravyr (trestikk, xylografi) og linosnitt.

 

Tresnitt

Tresnitt er en gammel teknikk, og er en av de eldste grafiske trykkteknikkene for bilder. Tresnitt-metoden var svært populært som kunstform og reproduksjonsteknikk i middelalderen og tidlig moderne tid i middelalderen. 

I tresnitt-teknikken er det de opphøyde partiene i trykkplaten som oppgir farge. Hvor det er de innrissende linjene som gir avtrykket. Verktøyet som er godt å bruke er vanlige treskjæreverktøy.

Tregravyr (trestikk, xylografi)

Xylografi er en tresnitt-teknikk, og går under mange navn som trestikk og tregravyr. Denne teknikken er i motsetning til vanlig tresnitt der det brukes langved, brukes det her endeved. Xylografi er på en måte det samme som tresnitt, men fordi treet i trykkplaten er hard endeved, framhever det detaljene i bildet. Noe som gjør verket mye finere. Denne teknikken ble svært populær trykk-teknikk for billig massetrykk på 1800-tallet. Samtidig som det la grunnlaget for den moderne kulørte prosessen.

 

Linosnitt

Linosnitt er en forkortelse for «linoleumssnitt». Denne trykkteknikken innenfor høytrykk er den de fleste kjenner til og har prøvd seg på. Måten den utføres på er at motivet skjøres ut i en linoleumsplate. Den myke linoleumen er myk og gir grovere linjer og et mykere utrykk enn tresnitt.

Odd Haakensveen

Odd Haakensveen er født på Ringsaker i Hedmark 1939. Han er en kjent kunstpedagog og billedkunstner, gjennom flere år på høgskolen i Hedmark. Odd Haakensveen har siden 1974 har hatt mange separatutstillinger over hele landet. Han har også deltatt på ulike kjente utstillinger som Høstutstillingen. Odd Haakensveen er kjent over flere steder med sine flotte høytrykk med teknikken tresnitt. Tresnittbildet
med en fisker og bildet
med to fugler er fra han

Min høytrykkprosess

Det første man starter med er å finne et ønsket motiv man vil trykke. Når det er gjort starer man å tegnet motivet med en blyant på platen. Det gjør det lettere å vite hvor man skal skjære etterpå. Når det er gjort kan man begynne å skjære. Der man enten må skjære vekk alt som skal være i bakgrunnen, eller i forgrunnen.

Deretter påfører man en type vannbasert høytrykkfarge (svart). Det gjøres ved at man bruker en rull, som man ruller over hele platen.

Videre plaserer man platen på en trykkpresse. Hvor det legges et vanlig ark over platen. Oppå platen og arket legges det en stoffmatte. Når det er gjort kan man starte pressingen ved å snurre rundt på en stang slik at platen, arket og stoffmatten blir presset sammen ved hjelp av en metalrulle. Etter dette vil arket få trykket på seg.

Om ønskelig kan man tilføye farger. Bland fargekombinasjonene til de ser fine ut. Så kan man begynne å rulle det over på platen.

Det man gjør nå er å legge det fargede trykte arket. Videre påfører man den svarte vannbaserte høytrykkfargen på platen, som da legges over det fargede trykkarket. Om nødvendig kan man legge noen ark mellom platen og stoffmatten. Det er for å få trykket enda sterkere eller om trykket skulle bli for svakt.

Dette kan repeteres så mange ganger man selv ønsker. Fordi hvert trykk vil se forskjellige ut. Pluss at man kan i tillegg eksperimentere litt med ulike fargekombinasjoner.

Her er det et bildet av ett av alle mine høytrykk med teknikken linosnitt. Dette er det trykket jeg liker mest ved at jeg selv syntes disse fargekombinasjonene passet sammen til motivet mitt. Samtidig som det er det trykket jeg ble best fornøyd med.

 

Nærbildet

Her har jeg valgt å beskjære det forrige bildet, og fått fram et mer interessant motiv.

Våren er på veg!

Idag fikk vi i oppgave om å gå ut å ta bilder. Jeg valgte å ta et nærbildet av et motiv jeg forbinder med at våren har kommet. Jeg valgte da å ta bildet av en kvist fra et tre hvor det hadde så vidt begynt å spire ut gåsunger. Det var synd det var en litt overskyet med et grått vær og ingen sol og farger idag, men det ble da noen vårbilder ut av det likevel. 

Her er et bildet hvor jeg har valgt å ha kvisten med gåsunger i forgrunnen med ungdomsskolebygget i bakgrunnen. Jeg har da valgt å ha fokuset på kvisten slik at bakgrunnen blir uklar. Grunnen til det er fordi jeg syntes bildet er mest ryddig på denne måten. Samtidig som det er en god måte å få fram det man ønsker at andre skal få med seg i et bildet. Siden det eneste som er i fokus nå er kvisten med gåsunger på, er det en et godt vikemiddel på å få fram budskapet jeg ønsker å få fram. Nemlig at våren er på veg! 

Påske

Idag skulle vi ta et bildet i forbindelse med påske. Været er grått og trist med en snøfri bakke, altså påskeværet er ikke her i dag. Derfor ble det et kreativt påskebildet.

Her har jeg lagt inn flere påskeelementer som en påskekylling, flere fargerike påskeegg og noen påskeliljer i bakgrunnen. Der jeg midt oppi dette har satt opp kropper som fremstiller hva jeg tenker om påskeferie. Disse tre kroppene er et symbol på at man gleder seg til påskeferien og at man er glad for at det ikke er lange igjen til påskeferien er i gang. 

I forgrunnen har jeg plassert de fargerike påskeeggene. Mens i mellomgrunnen har jeg plassert påskekyllingen og de tre kroppene som symboliserer glede. Og i bakgrunnen står de knall gulle påskeliljene. Her har jeg altså plassert inn påskerekevisitt i både forgrunnen, mellomgrunnen og bakgrunnen. 

Dette syntes jeg var en litt annerledes oppgave enn hva som har vært tidligere. Siden det ikke var noe fint vær, ble fotograferingen heller flyttet inn. Gjennom det har jeg benyttet kreativiteten. Det syntes jeg var gøy, samtidig som jeg ble fornøyd med resultatet. 

Dyptrykk

Dyptrykk ble først funnet opp i middelalderen. Metoden for det maskinelle dyptrykket ble for førstegang eksperimentert av maleren Karl Klietsch i England. Hvor den aller førte dyptrykkpressa ble framstilt i år rundt 1890.

Et dyptrykk er et bildet som er trykket fra en plate. Denne platen er som oftest i metall der motivet er enten gravert inn i platen eller etset inn. Motivet formes direkte inn i platen ved å risse inn med en stikkel eller kobberstikk og koldnål. Men om man skal etse det inn benytter man seg av en etsende væske Platen blir så fargen inn og tørket av slik at fargen pressen inn i papiret gjennom en trykkpresse. Platen     etterlater seg motivet på papiret.

Det finnes tre ulike underteknikker innafor dyptrykk. De tre heter Koldnål, kobberteknikk og Mezzotint.

Koldnål

Koldnål er en gammel teknikk som blitt brukt helt fra 1400-tallet. De som trengs er en nål med herdet stålspiss for å få risset ned motivet i platen. Med forskjellig trykk på dette verktøyet kan man selv bestemme og variere kvaliteten på streken, fra det å være forsiktig og få en tynn strek til en kraftig sort og sterk strek.

Kobberteknikk

Kobberteknikk er en teknikk som beherskes med koldnål. Denne teknikken ble først og fremst mest brukt som illustrasjonsmetode i bøker.  Dette er en direkte metode hvor man med ulike typer gravøvstikler lager spor i kobberplaten.  En slik gravørstikkel har en V-formet skjærespor, og kan lage trykk og tynn strek avhengig av hvor mye trykk som legges i. Et kobberstikk tåler ekstremt mange trykk før det blir ødelagt.

Mezzotint

Mezzotint er en tidskrevende teknikk. Teknikken går ut på å hakke opp overflaten på kobberet med et spesielt verktøy. Dette kalles en «vugge». Verktøyet føres med hardt trykk i vuggende bevegelser på kryss og tvers over flaten på kobberplaten flere ganger.

En nålevende kunster som fremdeles jobber med dyptrykk er Trygve Retvik. Han ble født 15. juli 1944 i Lier. Han er en norsk billedkunstner som arbeider med tegning, maleri og grafikk. Her har man et dyptrykk der han har benyttet seg av Koldnål teknikken ved etsning. Retvik sine trykk har alltid et menneske som uttrykker sine følelser som et motiv. På dette trykket kan man se en jente som holder på med ballett. Det kan virke som om hun eks ikke klarer å oppnå det hun forventer av seg selv. Samtidig som det har blitt brukt triste og ensomme depressive farge, som også gjenspeiler jentas humør.

Min dyptrykkprosess

Det først man starter med er å finne et motiv man vil trykke. Jeg hadde valgt fuglen stær. Etter jeg har tegnet fuglen benyttet jeg meg av en plast-gjennomsiktig plate. Det gjør det lettere å få motivet over på platen. Teknikken jeg bruker er kobberteknikk. Der jeg risset inn motivet i platen ved hjelp av en koldnål.

Etter man har fått motivet inn i platen, påfører man vannbasert dyptrykkfarge, akryl-maling (caligo).

Videre pusser man vekk fargen som ikke har kommet ned i motivet. Det jeg brukte da var ark fra en telefonkatalog og stoffet tarlatan.

Om man skal ha dyptrykket kun i fargen svart kan man begynne å trykke, men siden jeg har valgt å bruke flere farger starter jeg først med å fjerne svartfarget som har satt seg ned i motivet. For å fjerne fargen bruker jeg en Q-tips som hjelp. Etter dette påfører jeg den fargen jeg ønsker der jeg ønsker det.

Videre pusser jeg over for å blande fargene og fjerne farge på steder det har blitt for mye farge ved hjelp av håndflaten min.

Når jeg har blitt fornøyd og syntes det ser fint ut, begynner jeg med selve trykkingen. Da setter man platen på en trykkpresse. Hvor jeg legger et fuktig papir over platen som ligger på pressa. Dette papiret har ligget i vann og blitt tørket i forvegen.

Etter dette legger jeg et ark over det fuktige papiret som ligger over platen. Over papiret igjen legges det så en type stoffmatte. Når dette er gjort kan man starte dressingen ved å snurre rundt på en stang, slik at platen, det fuktige papiret, arket og stoffmatten blir klemt samme ved hjelp av en metallrulle. Undervegs når man gjør dette, vil motivet på platen bli trykket over på det fuktige papiret ved hjelp av trykkpressen.

Etter dyptrykket legges i press. Da kan man legge arket i silkepapir med noe med litt tyngt over. Dette er for at det fuktige arket skal tørkes flatt. Her har jeg brukt trykk og foto permen. Slik kan det ligge til neste dag, og dyptrykket er dermed gjennomført. 

Om ønskelig er det fint å sette inn trykkene sine inn i en passende ramme. Det gjør dyptrykkbildet mer om til kunst, syntes jeg.

Jeg har lært masse nytt ved dyptrykk. Det har vært kjempe gøy, og lærerikt. Samtidig som jeg nå vet hvordan man utfører dyptrykk med teknikken koldtnål. 

Dyptrykk

I det siste har vi lært og jobbet med dyptrykk på papp. Temaet var vinter og jul. Prosessen om dyptrykk starter med å tegne og skravere inn det man ønsker på pappplaten. Etterpå påførte vi en svartfarge på pappen, hvor det var veldig viktig å få denne svarte fargen ned i mønstret. Etterpå fjernet vi det meste av svartfargen fra pappplaten med avispapir/ telefonkatalog. Videre la vi denne pappplaten ned på pressen med et fuktig papir over, og et tørt ark over der igjen. Etter vi hadde presset det under rullen tok vi den ut, og resultat på det fuktige papiret kom frem. Dette fuktige papiret la vi i press til senere for å bli tørt og flatt.

Her har jeg trykket et bildet av en snøkrystall. Til høyre kan man se pappplaten jeg brukte for trykking, og til venstre kan man se resultatet fra trykkingen. 

Dette er et dyptrykk av en engel. Itillegg har jeg håndkolorert med gulfarge på glorien. Til høyre kan man se pappplaten jeg brukte, og til vestre kan man se resultatet fra trykkingen.  

Jeg har nå lært hvordan dyptrykk på papp fungerer, hvordan og hvor man skriver under informasjon, også har jeg lært om håndkolorering. Dette prosjektet syntes jeg har vært lærerikt og morsomt.  

Domkirkeodden

I dag var på Domkirkeodden og fotograferte.

Her har jeg fotografert i et nesten fugleperspektiv. Hvor jeg har fått med meg deler av glassbygget, og noen mørke grener øverst i bildet.

Dette bildet har jeg fotografert fra avstand. Der man kan se domkirkeruinene tydelig gjennom glassbygget. 

Her er bildet tatt inne i glassbygget av domkirkeruinene.

 På dette bildet har jeg en plante i forgrunn, og glassbygget i bakgrunnen. Hvor det er forgrunnen som er motivet og det fokuseres på, og en uklar bakgrunn. 

Her ser man en solnedgang ved Mjøsa som speiler seg i glassbygget. Det er en veldig klar og tydelig speiling. 

På dette fotografiet har jeg valgt å ha en detalj i forgrunnen med domkirkeruinene i bakgrunnen. Jeg har da fokusert på forgrunnen, med en uklar bakgrunn. 

Vi tok fotograferte også fra de gamle husene som var der. 

 Dette bildet har jeg fokusert på høyresiden av gjerde som ligger i forgrunn, og gjort vestresiden av gjerdet og det røde huset som ligger i bakgrunnen uklar. 

Her har jeg tatt et bildet av et av de gamle husene som var der. Dette huset plasserte jeg på høyresiden i fotoet. Der vestresiden av bildet har en lysere farge fra himmelen. Man kan derfor se at lysforholdene i bildet går fra mørk på høyresiden til lyst på høyresiden i fotografiet. 

I dette prosjektet der vi har vært på domkirkeodden og fotografert syntes jeg var spennende siden det var en annerledes Trykk og Foto time. Samtidig  som man kunne være kreativ. Dette likte jeg og jeg syntes det var morsomt. 

Rot og kaos

I perioden vi skylle flytte over til det nye skolebygget var det mye rot og kaos flere steder. Derfor er oppgaven å fotografere nettopp dette rotet.

Her har jeg tatt et detaljbildet av rotet. Det som har blitt fotografert er papirruller. 

På dette bildet kan man se svarte søppelsekker stående langs gangen med tomme kamera-esker i. 

Her er fotografiet tatt på avstand. Man kan derfor se flere esker som er stablet og klare for å "flytte". 

Kamerabevegelser

I denne oppgaven skulle vi utforske og leke oss med kameraets funksjoner gjennom tilting, skyve/dra kamera og drei på kamera/rotering. 

Tilting

Her brukte jeg et motiv med vertikale linjer for å klare å få en best effekt av tiltingen. Jeg vippet kameraet med en oppover bevegelse i det bildet ble tatt. 

For dette fotografiet benyttet jeg meg av en ISO som var stilt inn på 200, med en tid på 1/8, og en blender på 25. 

Skyve/dra kamera

I disse fotografiene har jeg benyttet meg av en rød markert rose og en lys sølv detalj som motiv. Jeg har her skyet kameraet mot motivet på det ene bildet, også har jeg dratt kameraet mot meg på det andre bildet. 

Jeg har innstilt kameraet på ISO 200, med en tid på 1/4, og en blender på 22. 

Drei på kamera/rotering

På dette bildet har jeg benyttet meg av en rose som motiv på grunn av den røde fargen vil markere seg i bildet. Jeg har dreiet kameraet ca 180 grader rundt i det jeg tok bildet. 

Som ISO brukte jeg 200, som tid hadde jeg 1/8, og en blender på 200. 

Dette prosjektet om kamerabevegelser på en kreativ måte har jeg utforsket ulike måter å fotografere på ved tilting, skyve/dra kamera og drei på kamera/rotering. 

Kamerabevegelser

I denne oppgaven skulle vi utforske og leke oss litt med kameraets funksjoner gjennom panorering. 

 Her valgte jeg å bruke et landskaputsnitt der linjene i landskapet stort sett er horisontale. Dette er et bildet av en solnedgang sett fra Mjøsa, noe jeg tenkte kunne bli finest for panorering. Ved solnedgangen kan man se at det er lysest i midten av fotografiet, hvor det blir mørkere jo lenger utover mot sidene. Dette skaper en oppmerksomhet ved at man først fokuserer på midten der lysest er, og videre utover mot de mørke fargene.

For dette fotografiet har jeg brukt så lav ISO som mulig som var 100. Tiden jeg brukte var 1/8, med en blender på 3,6. 

Her har jeg benyttet meg av flere ulike biler som kjører og kommer i fart. Jeg har da benyttet meg av de to ulike mulighetene for panorering. Hvor man kan se på det første bildet at bakgrunnen er i fokus, og gjør derfor den kjørende bilen uklar. Bildet under kan man se at bakgrunnen er uklar, og den røde kjørende bilen blir i fokus. Gjennom dette kan man se at begge bilene er i bevegelse. 

For disse to bildene brukte jeg en ISO på 200, med en tid på 1/8 og en blender på 3,6. 

dette prosjektet om panorering har jeg utforsket speilreflekskameraet gjennom det å ta bildet ved å skyve bortover i ulik hastighet for å oppnå et bildet man ønsker, og å fotografere en gjenstand i bevegelse.